1Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:

2Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?

3Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!

4Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,

5forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.

6Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!

7La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!

8Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!

9Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

10En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.

11Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.

12Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.

13Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.

14Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.

15Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.

16Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.

17Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.

18Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.

19Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.

20Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

21Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.

22Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.

23Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

24Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.

25Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.

26Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

27Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

28Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:

29Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.

30Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

31Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.