1For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. 2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. 3Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet, 4og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted. 5Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså. 6Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? 7De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

8Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første! 9Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning. 10Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også. 11Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: 12Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete. 13Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning? 14Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig. 15Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god? 16Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

17Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien: 18Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden 19og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

20Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget. 21Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike! 22Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi. 23Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

24Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre. 25Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. 26Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener, 27og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl, 28likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

29Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham. 30Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn! 31Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn! 32Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder? 33De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt! 34Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.