Norsk (1930) 1Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested; 2jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber. 3De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke; 4de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker. 5Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild. 6Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der. 7Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den; 8stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den. 9På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av. 10I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se. 11De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset. 12Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig? 13Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land. 14Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig. 15Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv. 16Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir. 17Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull. 18Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler. 19Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull. 20Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? 21Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler; 22avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre. 23Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig. 24For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han. 25Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål, 26da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen, 27da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den. 28Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |