1Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa: 2På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke; 4de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. 5Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store, 6og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene 7og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene. 8Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre. 9Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen. 10Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus. 11Men den største blandt eder skal være eders tjener. 12Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

13Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn. 14Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.

15Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!

16Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet! 17I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet? 18Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet. 19I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven? 20Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det, 21og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det, 22og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.

23Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. 24I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!

25Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet! 26Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!

27Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet! 28Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.

29Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier: 30Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! 31Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel; 32fyll da også I eders fedres mål! 33I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?

34Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by, 35forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret; 36sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.

37Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. 38Se, eders hus skal lates eder øde. 39For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!