Norsk (1930) 1Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet! 2Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige! 3Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig? 4De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord. 5Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de. 6Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de. 7Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt. 8Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke? 9Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se? 10Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand? 11Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet. 12Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov 13for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige. 14For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv; 15for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold. 16Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett? 17Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet. 18Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre! 19Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel. 20Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett? 21De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig. 22Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe. 23Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |