Norsk (1930) 1Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. 2For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham. 3Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. 4Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel! 5Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig. 6Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig. 7Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig. 8For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall. 9Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land. 10Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget. 11Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner. 12Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig? 13Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn. 14Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine. 15Kostelig i Herrens øine er hans frommes død. 16Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd. 17Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle. 18Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine, 19i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja! Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |