Norsk (1930) 1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld! 2Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud? 3Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil. 4Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. 5De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke; 6de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke. 7Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe. 8Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem. 9Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold. 10Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold. 11I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold. 12Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus, 13han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store. 14Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn! 15Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper! 16Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn. 17De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet; 18men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja! Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |