Romerne 10
Parallelle Kapitler
DANNORSVE
1Brødre! mit Hjertes Ønske og Bøn til Gud for dem er om deres Frelse.1Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. 1Mina bröder, mitt hjärtas åstundan och min bön till Gud för dem är att de må bliva frälsta.
2Thi jeg giver dem det Vidnesbyrd, at de have Nidkærhed for Gud, men ikke med Forstand;2For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet; 2Ty det vittnesbördet giver jag dem, att de nitälska för Gud. Dock göra de detta icke med rätt insikt.
3thi da de ikke kendte Guds. Retfærdighed og tragtede efter at opstille deres egen Retfærdighed, saa bøjede de sig ikke under Guds Retfærdighed.3for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet. 3De förstå nämligen icke rättfärdigheten från Gud, utan söka att komma åstad en sin egen rättfärdighet och hava icke givit sig under rättfärdigheten från Gud.
4Thi Kristus er Lovens Ende til Retfærdighed for hver den, som tror.4For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror. 4Ty lagen har fått sin ände i Kristus, till rättfärdighet för var och en som tror.
DANNORSVE
5Moses skriver jo, at det Menneske, som gør den Retfærdighed, der er af Loven, skal leve ved den.5For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem; 5Moses skriver ju om den rättfärdighet som kommer av lagen, att den människa som övar sådan rättfärdighet skall leva genom den.
6Men Retfærdigheden af Tro siger saaledes: Sig ikke i dit Hjerte: Hvem vil fare op til Himmelen? nemlig for at hente Kristus ned;6men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ? 6Men den rättfärdighet som kommer av tro säger så: »Du behöver icke fråga i ditt hjärta: 'Vem vill fara upp till himmelen (nämligen för att hämta Kristus ned)?'
7eller: Hvem vil fare ned i Afgrunden? nemlig for at hente Kristus op fra de døde.7eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ? 7ej heller: 'Vem vill fara ned till avgrunden (nämligen för att hämta Kristus upp ifrån de döda?'»
8Men hvad siger den? Ordet er dig nær, i din Mund og i dit Hjerte, det er det Troens Ord, som vi prædike.8Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, 8Vad säger den då? »Ordet är dig nära, i din mun och i ditt hjärta (nämligen ordet om tron, det som vi predika).»
9Thi dersom du med din Mund bekender Jesus som Herre og tror i dit Hjerte, at Gud oprejste ham fra de døde, da skal du blive frelst.9for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; 9Ty om du med din mun bekänner Jesus vara Herre och i ditt hjärta tror att Gud har uppväckt honom från de döda, då bliver du frälst.
DANNORSVE
10Thi med Hjertet tror man til Retfærdighed, og med Munden bekender man til Frelse.10for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. 10Ty genom hjärtats tro bliver man rättfärdig, och genom munnens bekännelse bliver man frälst.
11Skriften siger jo: »Hver den, som tror paa ham, skal ikke blive til Skamme.«11For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. 11Skriften säger ju: »Ingen som tror på honom skall komma på skam.»
12Thi der er ikke Forskel paa Jøde og Græker; thi den samme er alles Herre, rig nok for alle dem, som paakalde ham.12Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham; 12Det är ingen åtskillnad mellan jude och grek; alla hava ju en och samme Herre, och han har rikedomar att giva åt alla som åkalla honom.
13Thi hver den, som paakalder Herrens Navn, skal blive frelst.13for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 13Ty »var och en som åkallar Herrens namn, han skall varda frälst».
14Hvorledes skulde de nu paakalde den, paa hvem de ikke have troet? og hvorledes skulde de tro den, som de ikke have hørt? og hvorledes skulde de høre, uden der er nogen, som prædiker?14Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner? 14Men huru skulle de kunna åkalla den som de icke hava kommit till tro på? Och huru skulle de kunna tro den som de icke hava hört? Och huru skulle de kunna höra, om ingen predikade?
DANNORSVE
15og hvorledes skulde de prædike, dersom de ikke bleve udsendte? Som der er skrevet: »Hvor dejlige ere deres Fødder, som forkynde godt Budskab.«15og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap! 15Och huru skulle predikare kunna komma, om de icke bleve sända? Så är och skrivet: »Huru ljuvliga äro icke fotstegen av de män som frambära gott budskap!»
16Dog ikke alle løde Evangeliet; thi Esajas siger: »Herre! hvem troede det, han hørte af os?«16Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss? 16Dock, icke alla hava blivit evangelium lydiga. Esaias säger ju: »Herre, vem trodde vad som predikades för oss?»
17Altsaa kommer Troen af det, som høres, men det, som høres, kommer igennem Kristi Ord.17Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord; 17Alltså kommer tron av predikan, men predikan i kraft av Kristi ord.
18Men jeg siger: Have de ikke hørt? Jo vist, »over hele Jorden er deres Røst udgaaet og til Jorderiges Grænser deres Ord.«18men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende. 18Jag frågar då: Hava de kanhända icke hört predikas? Jo, visserligen; det heter ju: »Deras tal har gått ut över hela jorden, och deras ord till världens ändar.»
19Men jeg siger: Har Israel ikke forstaaet det? Først siger Moses: »Jeg vil gøre eder nidkære paa et Folk, som ikke er et Folk, imod et uforstandigt Folk vil jeg opirre eder.«19Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme; 19Jag frågar då vidare: Har Israel kanhända icke förstått det? Redan Moses säger: »Jag skall uppväcka eder avund mot ett folk som icke är ett folk; mot ett hednafolk utan förstånd skall jag reta eder till vrede.»
DANNORSVE
20Men Esajas drister sig til at sige: »Jeg blev funden af dem, som ikke søgte mig; jeg blev aabenbar for dem, som ikke spurgte efter mig.«20og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig; 20Och Esaias går så långt, att han säger: »Jag har låtit mig finnas av dem som icke sökte mig, jag har låtit mig bliva uppenbar för dem som icke frågade efter mig.»
21Men om Israel siger han: »Den hele Dag udstrakte jeg mine Hænder imod et ulydigt og genstridigt Folk.«21men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk. 21Men om Israel säger han: »Hela dagen har jag uträckt mina händer till ett ohörsamt och gensträvigt folk.»
Det Nye Testamente 1907. Det Gamle Testamente 1931. Ulrik Sandborg-Petersen, ParadigmsMasterPro.com.

Det Norsk Bibelselskap (1930)

BIBELN eller DEN HELIGA SKRIFT -- innehållande -- NYA TESTAMENTETS KANONISKA BÖCKER -- i överensstämmelse med den av KONUNGEN ÅR 1917 -- This is release 3.7 from Projekt Runeberg (//www.lysator.liu.se/runeberg/) of the Bible. That release was made 1999-04-09. It contains the full text of the Bible, and all of it has been spell-checked. -- gillade och stadfästa översättningen

Bible Hub
Romans 9
Top of Page
Top of Page