Norsk (1930) 1Til sangmesteren; efter Liljer*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. 2Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse! 3Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! 4Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn! 5Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål. 6Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst. 7Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! 8Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det. 9Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet. 10Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener. 11Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven. 12Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det? 13Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det. 14Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre 15og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig! 16Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under. 17La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig, 18så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! 19Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |