Norsk (1930) 1I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet?
2Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse?
3Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?
4Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.
5Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse? 6Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet. 7Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn. 8Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes. 9Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. 10For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det! 11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve; 12men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. 13Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre - 14forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt. 15Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet. 16Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus. 17Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet. 18For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte. 19Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd; 20men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én. 21Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven; 22men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror. 23Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares. 24Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro; 25men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren; 26alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus; 27for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus. 28Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus. 29Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |