Norsk (1930) 1Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
2og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia: 3Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, 4han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; 5ham være æren i all evighet! Amen. 6Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium, 7skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium. 8Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet! 9Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet! 10Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener. 11Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk; 12for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. 13I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den, 14og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer. 15Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde, 16efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod, 17heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus. 18Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham; 19men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror. 20Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver! 21Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder. 22Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea; 23de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde; 24og de priste Gud for mig. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |