Norsk (1930) 1En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. 2Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud. 3Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn! 4For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten. 5Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress; 6om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt. 7For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse. 8Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys. 9For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk. 10Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted. 11Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever? 12Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet! 13Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! 14Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager! 15Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke! 16La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn! 17Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du! Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |