Norsk (1930) 1En sang, en salme av David. (2) Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. 2Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. 3Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene. 4For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet. 5Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden! 6Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss! 7Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal. 8Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. 9Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg. 10Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? 11Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? 12Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! 13Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |