Norsk (1930) 1Til sangmesteren; efter Mahalat*; en læresalme av David. 2Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud. 3De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én. 4Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke. 5Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem. 6Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |